hits

Årskavalkade 2017

Året 2017 er over, vi skriver nå 2018 og alle på sosiale medier skriver om blanke ark og en ny hverdag og så videre. Uten å dele for mye om hvordan året mitt var, føler jeg egentlig ikke noe større lettelse over at det er et nytt år annet enn at eksamenssesongen er over, og det er fri fra skolen litt til. Jeg følte egentlig under hele 2017 at det ikke var mitt år strikkemessig, men jeg har jo aldri strikket så mye før som iløpet av året. Likevel har det vært mange negative assosiasjoner med strikking jevnt gjennom hele året, enten ved at plaggene ble for små, de ikke ble som jeg hadde tenkt eller bare rett og slett fullstendig usikker på egne avgjørelser. For jeg har aldri vært så usikker på om jeg syns mønster er fine, om fargevalgene er greie eller om passformen blir å se bra ut. Hvor denne usikkerheten kommer fra vet jeg egentlig ikke helt, men jeg håper den ikke har kommet for å bli. 

Favoritter fra 2017: Morganite, raglangenser fra Sandnes Garn, Lun bukse fra Sandnes Garn, Dagnykjolen, Birkin før den ble ødelagt, Dala Selbu hybrid-votter, julekofta mi, Mammas fishermanhat, Frasier Fir-sokker.

Birkin kom med på lista fordi jeg elsket den før den ble ødelagt. Det var den perfekte genseren, og sorgen var seriøst dyp. Plaggene som har fått mest oppmerksomhet på Instagram iløpet av året er min gule Dagnykjole, Dala Selbu hybrid-vottene og julekofta. Buksa til nevøen min måtte bli med, siden det var første gang jeg strikket bukser og ble ganske fornøyd, og Mammas fishermanhat er med fordi jeg elsket å endelig strikke med BT Loft!

Mindre vellykkede prosjekter i 2017: Siriuskofta, Wiolakofta, Dagnykjolen, Birkin etter den ble ødelagt, Poppygenseren, sokker som ble for små, sitteunderlag som ble så som så, enda et par sokker ble for små og en lue som siger.

Det er litt synd at så mange store prosjekt ble mislykket, men jeg får bare ta lærdom av det og starte med friskt mot i 2018. 

Garnfavoritter fra 2017: Gensersett fra Madeline Tosh, hele Fibresharepakken fra Cat, sokkegarn fra Maarniis, norsk ull til Wiolakofta, Woolswappakken fra Dewi, overraskelsespakken fra Dewi, innkjøp fra Oslo Strikkefestival, Brooklyn Tweed Loft og Woolen Boon-galskap fra Cat.

Herregud for et garnår 2017 ble! Jeg begynte jo å snuse litt på håndfarget garn i 2016, men det tok helt av i 2017. Jeg føler jeg har blitt en skikkelig garnsnobb, og det stemmer nok med andres oppfatning også. Favorittgarnene å strikke med i 2017 var merino singles-garn, altså entrådig merino i fingering weight, typ Tosh Merino Light. Den absolutte favoritten innen garntykkelse var fingering weight, og yndlingspinnene varierte fra 2,25 til 3,75 mm. Da jeg begynte å strikke gikk det mye i pinne 7, men dette er ikke en pinnetykkelse jeg liker lenger. Det tar så klart lengre tid å strikke en genser på pinne 3, men resultatet blir så mye finere. 

Litt statistikk fra året:

Jeg har strikket ferdig 55 plagg i 2017, og ifølge Ravelry har det gått 26 733 meter garn til alle disse plaggene. Jeg har strikket opp 10295 gram og hadde et gjennomsnitt på 857 gram i måneden. Både januar og desember trakk opp gjennomsnittet mye med over 1700 gram hver. Jeg har ikke turt å telle opp hvor mye garn jeg har kjøpt iløpet av året eller hvor mye jeg har på lageret nå, men planen er å strikke opp det jeg har av gensermengder og heller gi vekk enkeltnøstene som tar opp mye plass. Jeg orker ikke ha så mange regler og forsett for meg selv i år annet enn å strikke mindre til andre og mer til meg selv, og strikke mer plagg som jeg syns er morsom og spennende å strikke. Jeg følte det ble mye pliktstrikking og aaalt for mye gavestrikking i 2017, noe jeg ikke orker mer av i 2018. Satser på å fylle opp skapet med fine plagg iløpet av årets første måneder, blant annet en ny Birkin!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar